This site uses javascript, some functionality and content is not working if javascript is disabled

Rockwool minileksikon

I vårt minileksikon finner du forklaring på hva alle de forskjellige tekniske uttrykkene betyr.


BeslagBetongdekkeBinderBranncelleBrannklasseBrannlastBrannmotstandsevneBrannpåvirkning og isolasjonsevneBrannseksjonBrannseksjoneringBrannveggBrannverdiByggfukt
Til toppen

Beslag

Til mekanisk festing av Rockwool takisolasjon anbefales de festesystemer som er på markedet i dag og som er godkjent til formålet.
Pluggene som benyttes skal være min. 70 mm, og det skal være teleskoplugger med en frigang på min. 30 mm, dog maks. 50 % av isolasjonens tykkelse.

 


Til toppen

Betongdekke

Betongdekke kan utføres som DTT-elementer, betonghulldekker, plasstøpt betong, lettbetongelementer etc. Benyttes brennbar isolasjon skal betongunderlaget ha en brannmotstandsevne på min. 30 minutter dokumentert ved prøving, godkjennelse eller tilsvarende.


Til toppen

Binder

Mur/trådbinder som går på tvers i en dobbeltmur og stabiliserer denne. I dag benyttes bindere av bl.a. plast, rustfritt stål, bronse og galvanisert jerntråd.


Til toppen

Branncelle

En branncelle er omgitt med bygningsdeler med en gitt brannmotstand (f.eks. EI 30) for å forhindre brann og røykspredning til tilstøtende rom eller bygninger. Eksempler på brannceller er boenheter (leiligheter eller hybelleiligheter), undervisningsrom, forsamlingslokaler, tekniske rom, rømningsveier etc.
Konstruksjoner testet etter gamle standarder har betegnelsene A-30/60/90 (inneholder ubrennbare materialer) eller B-30/60/90 (inneholder brennbare materialer). Konstruksjoner testet etter nye EN-standarder får betegnelsen EI 30/60/90 for branskillende konstruksjoner. Dersom de også er bærende bærende, blir betegnelsen REI.  


Til toppen

Brannklasse

Brannklasse bestemmes av bygningens risikoklasse, bruksområde og antall etasjer, angir krav til brannmotstand.


Til toppen

Brannlast

Den varmeenergien, målt i joule; som dannes ved forbrenning av 1 m2 av en konstruksjonsdel.

Betegnelse: J/m2 (joule pr. kvadratmeter)

Eksempler:
Papp, lerret og maling: ca 17 • 106 J/m2
Alu-belagt papir: ca 04 • 106 J/m2 


Til toppen

Brannmotstandsevne

Konstruksjoners eller materialers evne til å motstå brann.
Et ubrennbart isolasjonsmateriale med et høyt smeltepunkt er velegnet til konstruksjoner med god brannmotstandsevne. Det øker ikke brannbelastningen. Det opprettholder isolasjonsevnen under brann. Brannmotstandsevnen for Rockwool steinull øker med større tykkelser.


Til toppen

Brannpåvirkning og isolasjonsevne

Isolasjonsevnen (lambdaverdien) er avhengig av temperaturen. Rockwool steinull bevarer sine gode varmeisolerende egenskaper under brannpåvirkningen. På kurven til høyre er lambdaverdiene (W/mK) angitt som en funksjon av middeltemperaturen (målt i °C) for Rockwool Flexi A-plate og Brannplate.


Til toppen

Brannseksjon

Brannseksjon er en eller flere brannceller som er adskilt fra tilstøtende brannseksjoner med seksjoneringsvegg.


Til toppen

Brannseksjonering

Oppdeling av bygning med brannseksjonerte vegger.


Til toppen

Brannvegg

Bærende bygningsdel som skiller ulike bygninger med den hensikt å hindre brannspredning. Oppbygging av brannvegg skal svare til betegnelsen REIM 120 - ubrennbar.  


Til toppen

Brannverdi

Den varmeenergien , målt i Joule, som dannes ved forbrenning av 1 kg av et materiale.

Enhet: J / kg (joule pr. kg)

Eksempler på brannverdier:

Olje ca 42 • 106 J/kg
Tre ca 13 • 106 J/kg


Til toppen

Byggfukt

Byggfukt er den vannmengden som tilføres bygget under oppføringen. En stor del utgjøres av nedbør og vannsøl. Byggfukt kan således ikke unngås fullstendig selv om man bruker tørre byggemetoder.
Hvor lang tid huset skal tørke ut avhenger av luftens temperatur og fuktinnhold og av utluftingen. Uttørking av byggfukt krever ikke bare varme, men i like stor grad også utlufting.

Byggfukt er årsak til mange fuktskader. I en svensk feltundersøkelse av inneklimaskadede boliger kunne hele 80 % spores til vann- og fuktskader og kun ca 4 % til forurensningsavgivelser og luktplager fra byggematerialer. I tillegg til inneklimaproblemer kan byggfukt dessuten være årsak til direkte konstruksjonssvikt, dvs. ødelagte konstruksjoner.

Byggfukt kan i mange tilfeller unngås eller begrenses ved å sørge for tildekking av byggematerialer under byggeprosessen og ved å sørge for tilstrekkelig uttørking av "våte" byggematerialer som for eksempel betong under byggeprosessen.

Nedbrytningen av byggematerialer skjer ofte mikrobielt så det dannes både inneklimaskadelige stoffer fra materialene selv samtidig med at mikroorgansimene som bryter ned byggematerialene sender ut helseskadelige stoffskifteprodukter til inneklimaet. Først oppleves typisk luktplager, jordslag mm i en årrekke og senere hvis nedbrytingen fortsetter følger den egentlige nedbrytingen av byggematerialene. Høy luftfuktighet forsterker også andre problemer som husstøvmidd og sopp på møbler.

Moderne byggeprosjekter gir mindre muligheter for at byggematerialer kan stå og tørke ut av seg selv. Derfor er det særdeles viktig å sørge for at byggematerialene er tørre ved monteringen. Det er svært viktig å unngå å bygge direkte på nylagt betong, å unngå at hulrommene fylles med regnvann på grunn av manglende tildekking og å unngå at tre, gips eller byggeplater mettes med vann før konstruksjonen er lukket.

Nyhetsbrev

Abonnér på et eller flere av våre nyhetsbrev og bli oppdatert på de emner som interesser deg.

Nyhetsbrev

AS Rockwool
Print Legg til som bokmerke / Del
Feedback Form