Slik oppnår du et tilfredsstillende inneklima i et nytt bygg
10 gode råd
Bygningens klimaskjerm skal være tett og velisolert for å:
Unngå risiko for trekk - Unngå at varm fuktig inneluft kondenserer på den innvendige siden av en yttervegg, f.eks. bak møbler og lignende hvor den kan kondensere og medføre risiko for muggvekst
- Unngå at varm fuktig inneluft trekkes ut i gjennom konstruksjoner, hvor den kan kondensere og medføre risiko for muggvekst,og medføre risiko for at konstruksjonene ødelegges.
Pr. 1. februar 2007 ble det innført nye krav til hvor tett klimaskjermen skal være. Det skal selvfølgelig være tilstrekkelig med ventilasjon i huset, men luftutskiftingen skal skje gjennom egnede systemer (helst med varmegjenvinning - for å utnytte den eksisterende varme i bygningen). Les evt. mer under Kan et hus bli for tett.
For lite isolasjon i yttervegg, loft/tak eller fundament vil medføre ubehag som kulderas og trekk. Det kan også medføre at den varme, fuktige inneluften kondenserer på den innvendige siden av klimaskjermen og medfører risiko for mugg og muggsoppangrep. Det er derfor viktig å unngå kuldebroer og isolere alle ytterkonstruksjoner godt.
Bak skap, kommoder og andre møbler, som står tett inntil en yttervegg, er risikoen for misfarging fra mugg og soppvekst størst. Det skyldes at luftbevegelsene bak slike møbler er begrenset, og at eventuell fukt således vanskelig kan ventileres vekk igjen.
Det er et forskriftskrav at det i ethvert hus skal være et luftskifte på minst ½ gang i timen, tilsvarende at luften i huset skal skiftes ut annenhver time. Men den friske luften skal tilføres kontrollert ved hjelp av et egnet ventilasjonssystem. Den skal ikke tilføres eller fjernes gjennom revner og sprekker i klimaskjermen (som kan medføre trekk og ubehag og i verste fall konstruksjonssvikt eller muggvekst med astma/allergi til følge). Ventilasjonssystemet kan enten være basert på mekaniske eller naturlige drivkrefter. Les evt. mer under Ventilasjon og luftskifte eller Kan et hus bli for tett.
Byggfukt er årsak til mange fuktskader og dermed inneklimaplager i nye bygninger. Foruten inneklimaproblemer kan byggfukt også være årsak til direkte konstruksjonssvikt, dvs. ødelagte konstruksjoner.
Byggfukt kan i mange tilfeller unngås eller begrenses ved å sørge for tildekking av byggematerialer under byggeprosessen, og sørge for tilstrekkelig uttørking av "våte" byggematerialer som f. eks. betong under byggeprosessen.
Moderne byggeprosjekter gir mindre muligheter for at byggematerialer kan stå og tørke ut av seg selv. Derfor er det veldig viktig å sørge for at byggematerialene er tørre ved monteringen. Det er svært viktig å unngå å bygge direkte på nylagt betong, og å unngå at tre, gips eller byggeplater mettes med vann før konstruksjonen er lukket.
I en svensk feltundersøkelse av inneklimaskadede boliger kunne hele 80 % spores til vann- eller fuktskader og kun ca. 4 % til forurensningsavgivelser og luktplager fra byggematerialer.
De fleste byggematerialer (f. eks. tre, linoleum, fugemasser etc.), overflatebehandlinger (maling, såpe, olje, lakk etc.) og inventar (møbler, tøy etc.) avgir små mengder helseskadelige stoffer til omgivelsene og dermed inneluften i et begrenset tidsrom etter at de er produsert.
Du kan begrense mengden av helseskadelige stoffer ved å velge Inneklimamerkede byggevarer, overflatebehandlingsmidler og inventar når du kjøper nytt. Dessuten er det en god ide å lufte ekstra godt ut i en periode, inntil "utslippene" er avtatt. Det gjelder f. eks. i forbindelse med malerarbeide, utskifting av gulvbelegg, anskaffelse av nye møbler mv.
Begrens bruken av overflødige rengjøringsmidler, kjemikalier, duftstoffer etc
Konstruksjonsmessig kan det gjøres mye for å unngå fuktskader. Vanninntrengning kan unngås med et tilpasset takutstikk og en tilpasset takvinkel, riktig dimensjonerte takrenner, drenering mm. Kondensering av fukt fra inneklimaet i bygningskonstruksjonen kan unngås ved å unngå kuldebroer og med riktig plassert og tett dampsperre og evt. tilpasset ventilasjon av konstruksjonen.
Stillhet er en ettertraktet mangelvare og blir framtidens merkevare. Naboen slår gress, klipper hekken og feller trær med motorsag. Busser og lastebiler lager støy på veien. Bassen fra naboens høyttalere får veggen til å vibrere.
De eksisterende byggeforskrifter garanterer ikke stillhet. Byggeforskriftene omhandler selvfølgelig også lydforhold. Men her defineres utelukkende noen minimumskrav, som bygninger skal overholde mht. lydisolasjon og støynivå. Disse minimumskravene tar ikke høyde for de faktiske støyplager mange boliger i dag er utsatt for. I standarden NS 8175 som tar for seg lydforhold i ulike bygningstyper inndeles de i 4 forskjellige lydklasser. Lydklassene har faste mål for forskjellige typer lyder: luftlyd, trinnlyd, etterklangstid, støy fra tekniske installasjoner (ventilatorer etc.) og støy fra utendørs lydkilder (trafikk etc.).
Lydklasser i NS 8175:
A: Den mest støysvake lydklasse. Beboere forstyrres kun unntaksvis av lyd og støy
B: Tilsvarer tydelig bedre lydforhold en klasse C. Beboere forstyrres kun i begrenset
omfang av støy
C: Angir grenseverdier for nybygde hus og tilsvarer byggeforskriftenes minimumskrav.
D: Tilsvarer eldre bygninger med mindre tilfredsstillende lydforhold.
Ved lydisolering av konstruksjoner er det svært viktig å være omhyggelig med å tette rundt vinduer og dører. Hver eneste liten revne eller sprekk gjør at støyen trenger inn i bygningen.
Bruk støysvake ventilatorer i ventilasjonsanlegg - også hvis den eventuelt er gjemt vekk på loftet – lyden forplanter seg sammen med ventilasjonsluften til alle rom. Bruk lyddempere og sørg også for generell lydisolering av anlegget. Anlegget må ikke være underdimensjonert. Hvis det skrus opp for luftmengden i et underdimensjonert anlegg kan det oppstå sjenerende støy ved innblåsningsåpningene i alle beboelsesrommene. Eksperter anbefaler et maksimalt støynivå fra installasjoner i beboelsesrom på LA,eq=28 dB for å unngå klager.
Tilstoppede filtre i kjøkkenvifter og ventilasjonsanlegg medfører økt energiforbruk og forurensning av inneluften. For å sikre at filtre i kjøkkenvifter og ventilasjonsanlegg blir skiftet når de er tilstoppede, er det en god idé å installere filteralarm og sørge for at filtrene er lett tilgjengelige og enkle å skifte for brukeren.
Utstikk gir ikke bare god beskyttelse mot fukt. De fungerer også som solavskjerming på tidspunkter hvor det allerede er for varmt innendørs. Utvendig solavskjerming er mer effektiv enn innvendig solavskjerming som f. eks. persienner eller gardiner.
