Kuldebroer
Kuldebroer er felter i en konstruksjon som er dårligere varmeisolert enn konstruksjonen for øvrig.
Dette kan føre til lave overflatetemperaturer med støvkondensering og muggvekst som følge. Kuldebroer vil gi vesentlig økt varmetap, som det skal tas hensyn til i utregninger av U-verdier for konstruksjonene.
En bindingsverksvegg av tre er ofte bare beregnet med enkle sviller og stendere for hver 600 mm. I virkeligheten er det ofte doble sviller, mindre cc-avstander, og ekstra treverk rundt vinduer og dører som vil øke andelen av tre. U-verdien vil med tette typisk øke med ca 10%. Det vil si at en 15 cm trevegg vil øke fra 0,27 W/m2K til 0,30 W/m2K i U-verdi.
Dekkeforkanten i et betongdekke er et eksempel på en kuldebro som vil gi betydelig reduksjon i U-verdien for veggen, dersom den ikke isoleres godt. Nødvendig tykkelse er minimum 100 mm for å unngå for stor reduksjon i veggens gjennomsnittlige U-verdi.
Effekt av ulike tykkelser av kuldebrobrytere foran vegg og dekke av betong.
| Veggtykkelse | U-verdi | Kuldebro bryter | Effektiv U-verdi | Tilsvarer vegg |
| mm | W/m2K | mm | W/m2K | mm |
| 150 | 0,28 | 50 | 0,38 | 100 |
| 200 | 0,22 | 50 | 0,33 | 125 |
| 200 | 0,22 | 100 | 0,27 | 150 |
Krav til kuldebroer etter nye forskrifter 2007 | |
| Kuldebroer | Maks tillatt: |
Etter revidert forskrift skal det kontrollberegnes at kuldebroverdiene ikke overstiger kravet i for-skriften. Nedenfor vises et enkelt eksempel på en enebolig på 120 m2 med gode kuldebroløsninger hvor kravet er at kuldebroverdien ikke skal overstige 0,03 W/m2K.
| Lengde (m) | Kuldebroverdi (W/m2K) | Varmetap (W/K) | |
| Overgang yttervegg /ringmur | 32 | 0,01 | 0,32 |
| Dør- og vindusomramning | 56 | 0,02 | 1,12 |
| Ytterhjørner | 20 | 0,03 | 0,60 |
| Dekkeforkant / etasjeskiller | 32 | ca 0 | ca 0 |
| Overgang vegg / tak | 32 | 0,03 | 0,96 |
| Sum varmetap | 3,0 W/K | ||
| Normalisert kuldebroverdi | 120 m2 | 0,025 W/m2K |
