Konstruksjonsprinsipp

Takkonstruksjoner utføres normalt med fagverkstakstoler eller med sperrer. Mer sjeldent er åstak eller oppforet tretak. I det følgende er det kun beskrevet takkonstruksjoner av tre, hvor isolasjonen er plassert mellom de bærende trekonstruksjonene.

Innenfor hyttebygging er det også en løsning med torvtak som omvendt tak på skråtak (isolasjon plassert over membran). Se ytterligere informasjon om torvtaksløsningene på vår hjemmeside for kompakte flate tak med trykkfast isolasjon, se utvendig tak.

 

946.gif
Ulike typer av skråtak

 

Isolasjonsmateriale

Takkonstruksjoner kan isoleres med FLEXI A-PLATE, Takstolplate eller I-plate, alt etter hvilken bærekonstruksjon som er valgt. I noen tilfeller vil det være mest praktisk å blåse inn granulat. FLEXI A-PLATENE har en fleksibel, merket langside som sikrer god utfylling mellom sperrer ved senteravstander på 600 mm, enten det benyttes 36 eller 48 mm trevirke.

ROCKWOOL produkter er formfaste og gir god utfyllingsgrad slik at isoleringsfeil og uønsket konveksjon unngås. Gjennomgående treverk vil virke som kuldebroer, og det er derfor viktig å benytte krysslegging. Der det er store isolasjonstykkelser kan disse med fordel legges i flere lag og forskutt for å unngå gjennomgående skjøter. Isolasjonen bør ikke klemmes sammen, da det er tykkelsen den har i konstruksjonen som er avgjørende for den isolerende effekten.

 

Luftmotstand
Luftgjennomstrømningstallet for et isolasjonsmateriale har betydning ved luftlekkasjer i en konstruksjon og ved høye lufthastigheter over frilagt isolasjon f. eks. på et loft. Luftgjennomgangstallet for ROCKWOOL A-produkter er 8,8 kPa. s/m2

 

Diffusjonsåpent
ROCKWOOL FLEXI A-PLATE og øvrige isolasjonsprodukter er meget diffusjonsåpne, med et diffusjonstall på ca. 0,14 kg/ms GPa.

Vanndamp som utilsiktet kommer inn i isolasjonen gjennom utettheter i dampsperren vil diffundere ut gjennom isoleringen og avkjøles uten å kondensere i isolasjonsmaterialet.

 

Aldringsbestandig
ROCKWOOL steinull produseres med smeltet stein som basismateriale. Stein er uorganisk, inneholder ingen næringsstoffer og angripes følgelig ikke av mikroorganismer, insekter eller gnagere. Produktet kan ikke råtne.

 

Steinullstrukturen
Strukturen i mineralull er av avgjørende betydning for et isolasjonsmateriales egenskaper. ROCKWOOL steinullprodukter, som for eksempel FLEXI A-PLATE, er et høyverdig og trykkstabilt materiale - ikke minst på grunn av steinullens spesielle oppbygning. Trådene i ROCKWOOL steinull ligger hovedsakelig horisontalt, men en del av trådene står også vertikalt. Dette gir en trådstruktur som nær sagt peker i alle retninger, og gir en kompakt og formstabil isolasjonsplate. Dette er av avgjørende betydning så vel termisk som brannmessig ved bruk i konstruksjoner.

Steinullstrukturen hindrer for stor elastisitet og dermed komprimering i isolasjonsmaterialet. Hvis et isolasjonsmateriale trykkes sammen under montering i konstruksjonen, oppnår man ikke den beregnede isoleringseffekten. Isoleringseffekten er avhengig av et produkts varmekonduktivitet (lambdaverdi) og tykkelsen på isolasjonen. Trykkstabiliteten er derfor en meget viktig egenskap for et isolasjonsmateriale.

 

947.gif
Oppbygning av ROCKWOOL steinull

948.gif
Oppbygning av glassull

 

Utfyllingsevne
Steinullens spesielle trådstruktur gir god tverrelastisitet og dermed bedre utfyllingsevne. Dette medfører at ROCKWOOL steinull ikke står i bro som følge av mindre overbredder eller unøyaktigheter ved tilskjæring. Slike isoleringsfeil gir kuldebroer og konveksjon og medfølgende varmetap i konstruksjonen, og kan som regel ikke sees.

Av hensyn til transport og lagring er produktene komprimert i pakkene, dog ikke så mye at trykkstabiliteten reduseres. Steinullproduktenes oppbygging er med på å bevare stabiliteten, slik at isolasjonen får full nominell tykkelse etter utpakning og når den monteres i konstruksjonen.

949.gif
Her står isolasjonen i ”bro” som følge av manglende tverrelastisitet

950.gif
Her er isolasjonen trykket sammen, men feilen er ikke synlig. Isolasjonsevnen er forringet og det er stor risiko for å få sorte striper i himlingen under de kanalene som fremkommer.

Taktekking

Taktekkingsmaterialene skal beskytte mot regn, snø og smeltevann alene eller delvis ved hjelp av et undertak. Taktekkingsmaterialet kan bestå av tegl- eller betongtakstein, tretak, profilerte metallplater eller papp og shingel på taktro av tre.

Undertak og vindsperre

 

Ulike undertak kan deles inn i tre typer: bærende taktro med tettesjikt; forenklet undertak over luftespalte og kombinert undertak/vindsperre av trefiberplater, kartongplater og rullprodukter.

De to førstnevnte typer krever en luftspalte på min. 50 mm på undersiden og separat vindsperre over isolasjonen. Fukt innenfra har mulighet til å bli luftet ut i luftespalten mellom undertaket og vindsperren. Undertaket kan dermed
være damptett. Undertak over kalde, luftede loftsrom kan også være damptette. Et kombinert undertak/vindsperre løser både vind- og vanntetting i ett og samme sjikt.
Siden det ikke er luftespalte under undertaket, må et kombinert  undertak/vindsperre være dampåpent slik at fukt innenfra kan slippe ut.

Nye anbefalte grenseverdier for vanndampmotstanden til slike dampåpne undertak/vindsperrer er satt til Zp ≤2,5.109 m2sPa/kg, eller angitt som ekvivalent luftlagtykkelse sd = 0,5 m.

Luftgjennomgangen for undertak og vindsperrer bør være ≤ 0,03 m3/(m2hPa).

For å sikre tilstrekkelig utlufting over undertaket/vindsperren, brukes høyere sløyfer enn for separat undertak og vindsperre. For lave sløyfer kan også føre til at løv o.l. samles opp under steinlektene. Dette kan resultere i at det blir liggende fuktig organisk materiale som kan gi mugg og råteskader.

954.gif

Takkonstruksjon med damptett undertak og separat luftespalte
1. Taktekking
2. Steinlekt
3. Sløyfer
4. Undertak; papp på taktro eller forenklet undertak
5. Luftespalte på min 50 mm inntil 7 m taklengde
6. Vindsperre over isolasjon

955.gif

Takkonstruksjon ed dampåpent kombinert undertak/vindsperre
1. Taktekking
2. Steinlekt
3. Sløyfer
4. Dampåpent kombinert undertak/vindsperre

Dampsperre

 

I oppvarmede lette takkonstruksjoner skal det monteres en dampsperre på isolasjonens varme side. Dampsperren skal hindre varm, fuktig romluft i å trenge inn i konstruksjonen ved diffusjon eller luftlekkasjer. Dette er spesielt viktig mot
tak hvor damptrykket er størst. Dampsperren bør ha en vanndampmotstand på minst 50.109 m2sPa/kg, eller en ekvivalent luftlagtykkelse, sd-verdi på minst 10 m. Som dampsperre benyttes normalt en polyetylenfolie med tykkelse minimum 0,15 mm, fordi denne ikke skades så lett ved montering.

TEK § 8-22 stiller funksjonskrav til samlet lufttetthet for ferdige bygninger eller bygningsdeler: Bygninger skal være så tette at inneklimaet ikke påvirkes negativt og slik at det ikke oppstår sjenerende trekk. Når dampsperren monteres lufttett unngås trekkproblemer, som ellers vil bety økt varmetap og kondensproblemer.
Skjøter og gjennomføringer er det som i praksis er avgjørende for lufttettheten, slik at dampsperren bør monteres i store bredder for å få et minimum av skjøter. Omleggskjøter må klemmes godt mellom faste og plane materialer, varmluftssveises eller limes med spesiell fugemasse.

Innbygging av installasjoner
Ved innbygging av skjult elektrisk anlegg kan man med fordel montere dampsperren 50 mm inn i isolasjonen. Ved denne plasseringen er det plass til elektriske trekkrør uten at disse vil perforere dampsperren. Utettheter i dampsperren medfører konveksjon, som transporterer fukt ut i konstruksjonen. Ved en alminnelig romtemperatur på 20º C og en luftfuktighet på 50 % RF må det minst være dobbelt tykkelse på isolasjonslaget utenfor dampsperren som innenfor (dampsperren skal ligge innenfor 1/3 punktet). Ved lavere romtemperatur og/eller høyere luftfuktighet skal dampsperrens plassering beregnes.

 

956.gif
Inntrukket dampsperre
og el-rør


1. El-rør
2. Dampsperre

Tetting av dampsperre ved gjennomføringer
Det er viktig at effekten av dampsperren opprettholdes i gjennomføringer av overlys, soilrør og ventilasjonskanaler. Tetthetskravet kan oppnås ved hjelp av aluminiumstape eller klemte løsninger.

957.gif
Tetting ved overlys

1. Dampsperre
2. Renskjæres

Dampsperre ved etterisolering av loft
Ved etterisolering av loftskonstruksjon og det samtidig skal monteres ny himling mot loft, skal det monteres dampsperre over ny kledning.

958.gif
Konstruksjon med ny dampsperre

1. Dampsperre

Dampsperre ved etterisolering under loftskonstruksjon
Ved etterisolering under loftskonstruksjon uten dampsperre i den eksisterende konstruksjonen, skal eventuelt tett malingssjikt fjernes før nedforing, isolering og dampsperre med kledning monteres.

959.gif
Etterisolering av konstruksjon uten dampsperre
i den opprinnelige konstruksjonen


1. Dampsperre

Ved etterisolering under loftskonstruksjonen med dampsperre i den eksisterende konstruksjonen, må tilleggsisoleringen være maks. halvparten av tykkelsen av den opprinnelige isoleringen. Ønskes større tykkelser, må den eksisterende dampsperren fjernes.

960.gif
Etterisolering av konstruksjon med dampsperre i den opprinnelige konstruksjonen

1. Eksisterende dampsperre

Innvendig kledning

Innvendig kledning har til formål å skape den ønskede overflate i rommet. Kledningen skal oppfylle de kledningskrav og materialkrav som gjelder for å hindre antennelse og utvikling av brann.

Brann

Takkonstruksjoner skal ha en brannmotstand som sikrer en bæreevne og stabilitet under en brann. Kravene til brannmotstand avhenger av bygningstype og antall etasjer.

  • brannspredning til andre brannceller i samme bygning
  • brannspredning til andre byggverk som står nærmere enn 8 m

AS ROCKWOOL har testet og dokumentert både sperretak og loftskonstruksjoner. Bæreevnen er i tillegg dimensjonert og kontrollert for alle bærende konstruksjoner etter NS 3470-2.

ROCKWOOL steinulls gode brannbeskyttende egenskaper bidrar til flere fordeler i en takkonstruksjon:

Bæreevne (R)
ROCKWOOL steinull beskytter sidene av bjelken slik at forkulling bare skjer fra kortsiden, og reduksjon av bæreevnen skjer derfor sakte.

Temperatur (I)
ROCKWOOL steinull reduserer temperaturgjennomgangen i konstruksjonen og utsetter tidspunktet for antennelse og videre brannspredning.

Tetthet (E)
ROCKWOOL steinull beskytter eventuelt bakenforliggende kledning eller undertak slik at det ikke oppstår sprekker eller huller i denne, og forlenger dermed tidspunktet for når røykgasser sprer seg videre.

Fastholding av isolasjon
For løsning 8.29 med granulat skal det benyttes hønsenetting på undersiden. De andre takkonstruksjonene er dokumentert uten bruk av ståltråd eller skråspikring med angitt isolasjonstype fra AS ROCKWOOL.

Dokumenterte løsninger

B30 (REI 30) Bærende og brannskillende sperretak

1. Min. 2 mm tykt kombinert vindsperre/undertak av papp, kartong eller trefiber
2. Sperrer 48x198 mm
3. 200 mm ROCKWOOL Flexi A-plate
4. Plastfolie og eventuell kledning

Branndokumentasjon: monteringsanvisning 8.27

Momentkapasitet i kNm pr.  bjelke/sperre i lasttilfelle brann
C 18  C 24  C 30
4,7 6,2  7,8

962.gif

 

B30 (REI 30) Bærende og brannskillende sperretak

1. Min. 2 mm tykt kombinert vindsperre/undertak av papp, kartong eller trefiber
2. Sperrer (se tabell for dimensjon)
3. ROCKWOOL Flexi A-plate - tykkelse lik høyde sperre
4. Plastfolie
5. 23x48 mm trelekter
6.13 mm gipsplate

Branndokumentasjon: monteringsanvisning 9.51

Momentkapasitet i kNm for sperre i lasttilfelle brann

Bjelke (mm) C18 C24 C30
36x198 3,4 4,6 5,7
36x250 5,9 7,9 9,8
36x300 9,1 12,1 15,1
48x198 4,8 6,4 8,0
48x250 8,2 10,9 13,6
48x300 12,5 16,6 20,8

 

1157.gif

 

B60 (REI 60) Bærende og brannskillende sperretak

1.Min. 2 mm tykt kombinert vindsperre/undertak av papp, kartong eller trefiber
2.Sperrer (se tabell for dimensjon)
3.ROCKWOOL Flexi A-plate - tykkelse lik høyde sperre
4.Plastfolie
5.23x48 mm trelekter
6.13 mm gipsplate

Branndokumentasjon: monteringsanvisning 9.52

Momentkapasitet i kNm for sperre i lasttilfelle brann

Bjelke (mm) C18 C24 C30
36x250 3,3 4,5 5,6
36x300 5,8 7,7 9,7
48x250 5,0 6,7 8,3
48x300 8,4 11,3 14,1

 

1158.gif

 

B60 (REI 60) Bærende og brannskillende sperretak

1. Min. 2 mm undertak av papp
2. Sperrer 36x198 mm
3. 200 mm ROCKWOOL Flexi A-plate
4. Plastfolie
5. Himling med 23x48 mm lekter og ett lag 15 mm brann gipsplate med 100 mm stålbånd bak langskjøter

Branndokumentasjon: monteringsanvisning 9.50

Momentkapasitet i kNm pr. bjelke/sperre i lasttilfelle brann

C 18  C 24  C 30
1,6 2,2 2,7

 

963.gif

B60 (REI 60) Bærende og brannskillende sperretak

1. Min. 2 mm tykt kombinert vindsperre/undertak av papp,
kartong eller trefiber
2. Sperrer 48x198 mm
3. 200 mm ROCKWOOL Flexi A-plate
4. Plastfolie
5. Ett lag 15 mm Norgips Brannplate/Gyproc Protect F på 23x48 mm lekter og 100 mm stålbånd bak langskjøter

Branndokumentasjon: monteringsanvisning 8.98

Momentkapasitet i kNm pr. bjelke/sperre i lasttilfelle brann

C 18  C 24  C 30
2,6 3,4   4,3

 

964.gif

 

B30 (EI 30) Brannskillende loftskonstruksjon

1. 250 mm ROCKWOOL Takstolplate/Flexi A-plate
2. Takstol med undergurt 48x98 mm
3. Plastfolie
4. Ett lag 13 mm Norgips Standard/Gyproc Normal på 23x48 mm lekter og 100 mm stålbånd bak langskjøter

Branndokumentasjon: monteringsanvisning 8.28

965.gif

 

B30 (EI 30) Brannskillende loftskonstruksjon

1. 250 mm ROCKWOOL Blåseull
2. Takstol med undergurt 48x98 mm
3. Plastfolie
4. Hønsenetting
5. Ett lag 13 mm Norgips Standard/Gyproc Normal på 23x48 mm lekter og 100 mm stålbånd bak langskjøter

Branndokumentasjon: monteringsanvisning 8.29

966.gif

 

Lyd

 

Luftlydisolasjon
Rw = laboratoriemålt veid lydreduksjonstall
R'w = feltmålt veid lydreduksjonstall.
R'w + Ctr = feltmålt veid lydreduksjonstall korrigert for standard veitrafikkstøyspekter

Laboratoriemålte verdier vil normalt være 4-5 dB bedre enn feltmålte verdier for samme konstruksjon.

Lydreduksjon
1 dB en endring som så vidt kan høres
3 dB en endring som tydelig kan høres. Tilsvarer en endring på 20 %
6 dB en endring som tilsvarer 35 %
9 dB en endring som tilsvarer 50 % av subjektivt oppfattet hørselinntrykk

Forskjell i lydreduksjonsevne avhengig av mineralulltype

Loftskonstruksjon isolert med 190 mm ROCKWOOL Flexi A-plate eller 200 mm glassull, lekter og 9 mm gipsplate.

968.gif

Tilhørende lydreduksjonskurve. Målinger foretatt av Statens Provningsanstalt, Borås, Sverige, Attest nr. 8231,050.

1. Mineralull på glassbasis deklarert 37 Rw=39,0 dB
2. ROCKWOOL Flexi A-plate Rw=42,0 dB

969.gif

Loftskonstruksjon isolert med 285 mm ROCKWOOL Flexi A-plate eller 300 mm glassull, lekter og 9 mm gipsplate.

 

970.gif

Tilhørende lydreduksjonskurve. Målinger foretatt av Statens Provningsanstalt, Borås, Sverige, Attest nr. 8231,050.

1. Mineralull på glassbasis deklarert 37 Rw=44,0 dB
2. ROCKWOOL Flexi A-plate Rw=47,0 dB

971.gif


Luftlydisolasjon for noen typer skrå isolerte sperretak og skråtak med kaldt loft.
Laboratoriemålte verdier for veid lydreduksjonstall Rw og omgjøringstall for spektrum Ctr.

Taktype. Rw Rw+ Ctr

Sperretakskonstruksjon med betongtakstein,
kombinert undertak/vindsperre,
200 mm isolasjon og panelhimling.

33 dB

30 dB

Sperretakskonstruksjon med betongtakstein,
kombinert undertak/vindsperre,
200 mm isolasjon, panelhimling og gips.

35 dB

32 dB

Loftskonstruksjon med asfalt takbelegg, taktro,
min 150 mm isolasjon, gipsplatehimling.
Lufting åpen 1):
Lufting lukket 2):

49 dB
54 dB

40 dB
46 dB

Loftskonstruksjon med metallplatetak,
asfalt takbelegg, taktro, min 150 mm isolasjon,
gipsplatehimling.
Lufting lukket 2):

55 dB

49 dB

Loftskonstruksjon med betongtakstein,
asfalt takbelegg, taktro, min 150 mm isolasjon,
gipsplatehimling.
Lufting lukket 2):

55 dB

48 dB

Loftskonstruksjon med betongtakstein,
asfalt takbelegg, taktro, min 150 mm isolasjon,
gipsplatehimling med 50 mm ekstra
nedfôret gipsplatehimling
Lufting åpen 1):
Lufting lukket 2):

56 dB
58 dB

43 dB
48 dB

1) 50 mm spalte langs raft
2) Takkonstruksjonen skal normalt luftes for å hindre mot råteskader

 

Hva er en kuldebro?


En kuldebro er en del av omsluttende konstruksjon der den ellers ensartede varmemotstanden endres betydelig av en eller flere av punktene nedenfor:

 

  • a) hel eller delvis gjennomtrengning av den omsluttende konstruksjonen av materialer med høyere varmekonduktivitet

  • b) en endring av konstruksjonens tykkelse

  • c) en forskjell mellom innvendig og utvendig areal, som ved overganger mellom vegg/gulv/tak

 

For ytterligere informasjon om kuldebroer henvises til Sintefs prosjektrapport nr 25